De hepatocytter er de virkelige Levercellersom utgjør over 80 prosent av leveren. De er ansvarlige for de fleste metabolske prosesser som syntese av proteiner og aktive stoffer, nedbrytning av metabolske produkter og avgiftningsreaksjoner. Forstyrrelser i hepatocyttenes funksjon kan føre til sentrale metabolske sykdommer og russymptomer.
Hva er hepatocyttene?
Med over 80 prosent representerer hepatocyttene den største delen av levercellene og danner det såkalte leverparenkymet. De viktigste funksjonene i leveren er koblet til leverparenkym. Hepatocyttene er veldig store celler med en diameter på 30-40 mikrometer. De har også en stor kjerne og inneholder noen ganger to kjerner. Deres sett med kromosomer er vanligvis diploid. Imidlertid kan hepatocytter også ha et polyploid sett med kromosomer.
Meget intensive metabolske prosesser foregår i hepatocyttene, som kontrolleres av et stort antall celleorganeller. De deler veldig sjelden. De dannes hovedsakelig fra pluripotente stamceller i overgangsområdet mellom levervev og den utgående galleveien. Der forvandles stamcellene til både hepatocytter og kolangiocytter. Hepatocytter er også i direkte kontakt med blodplasmaet via de basolaterale membranene.
Anatomi og struktur
Hepatocyttene er veldig store celler med store cellekjerner og mange celleorganeller som sikrer veldig intensiv metabolsk aktivitet. Hepatocytten har en sterkt polarisert struktur og funksjon. Basolaterale (sinusformede) og apikale (kanalikulære) membraner er til stede. Samtidig mangler basallamineringen. De apikale membranene er ansvarlige for utskillelsen av galle ved de mange mikrovilliene.
De basolaterale membranene grenser til en sinusoid gjennom mikrovilli slik at substanser kan utveksles mellom blodet og hepatocytten. Hepatocyttene har et antall celleorganeller for å utføre sine mange metabolske funksjoner. For det første inneholder de store diploide eller polyploide cellekjerner. Det er også mange mitokondrier, peroksisomer og lysosomer.
Individuelle lipiddråper og glykogenfelt lagres i hepatocyttene som lagringsstoffer. Konsentrasjonen av glykogen avhenger av ernæringsstatusen og endres flere ganger i løpet av dagen. Et sterkt utviklet endoplasmatisk retikulum og et sterkt Golgi-apparat vitner om levercellers høye metabolske aktivitet. Enkelte aktive stoffer skilles ut gjennom en rekke sekretoriske vesikler. Tross alt opprettholder et velutviklet cytoskelett formen på hepatocyttene.
Funksjon & oppgaver
Hepatocytter spiller en sentral rolle i kroppens metabolske prosesser. De er ansvarlige for å skaffe transportproteiner for hormoner, fett, vitaminer eller fremmedstoffer. De gir albuminer som transportproteiner og aminosyrer, fett og glukose for energiproduksjon. Fordelingen av metabolske produkter skjer også via hepatocyttene.
Det samme gjelder avgiftning av fremmede stoffer og utskillelse av nedbrytningsprodukter via nyrer og galle. En annen viktig funksjon av hepatocyttene er dannelsen av galle. Ved hjelp av galle kan kolesterol, gallesyrer, bilirubin og nedbrytningsprodukter av giftige fremmede stoffer skilles ut. Syre-base-balansen reguleres også av hepatocyttene. De fleste av de metabolske funksjonene kontrolleres i celleorganellene. I cytosolen foregår for eksempel lagring, syntese og nedbrytning av glukogen. Det produseres også glukose fra aminosyrer ved hjelp av såkalt glukoneogenese.
En del av heme-syntesen foregår også i cytosolen til hepatocyttene. I mitokondriene til hepatocyttene foregår også en del av heme-syntesen, glukoneogenesen og en del av ureasyklusen og ureasyntesen. I tillegg blir giftige stoffer inkludert medisiner nedbrutt der via cytokrom P450-systemet. Syntese av gallesyrer og kolesterol skjer i det glatte endoplasmatiske retikulum og i Golgi-apparatet til hepatocyttene.
I tillegg blir heme brutt ned til bilirubin der. I det grove endoplasmatiske retikulumet syntetiseres albumin, transportproteiner, koagulasjonsfaktorer og apoliproteiner. De samme reaksjonene finner ikke sted i alle hepatocytter. Intensiteten til de individuelle metabolske prosessene avhenger av plasseringen av den tilsvarende levercellen i forhold til blodkarsystemet. De metabolske funksjonene i leverparenkym er delt inn i tre soner. Sone 1 representerer området der portalblodet kommer inn i levervevet. I sone 3 samles blodet fra levervevet til de sentrale venene som leder bort. Sone 2 ligger i mellom.
Sykdommer
Det er leversykdommer som hovedsakelig påvirker hepatocyttene. I andre leversykdommer er de ikke involvert i det hele tatt. Leversykdommer der hepatocyttene utelukkende er involvert inkluderer betennelse i leveren (hepatitt), fet leversykdom, giftig skade på leveren, allergisk-hyperergiske mekanismer eller medfødte lagringssykdommer. Leverbetennelse kan ha forskjellige årsaker. Flere former for virushepatidis er kjent. Autoimmunologisk leverbetennelse forekommer også.
Leverbetennelse fører til død av leverparenkym. Siden levervevet er veldig i stand til regenerering, erstattes hepatocyttene igjen etter at sykdommen er overvunnet. Med et kronisk forløp kan imidlertid levervevet bli arr med utviklingen av levercirrhose. Leverens avgiftningskapasitet synker mer og mer. I sluttfasen er det generell organsvikt gjennom forgiftning av kroppen.
Men også alvorlig akutt og kronisk forgiftning kan føre til nedbrytning av levervev ved dannelse av levercirrhose. En typisk akutt forgiftning er forårsaket av for eksempel å konsumere den grønne blad soppen. Hvis pasienten overlever, utvikles skrumplever i leveren. Kronisk forgiftning skyldes blant annet det jevnlige forbruket av alkohol- og narkotikamisbruk. Også her blir avgiftningskapasiteten til hepatocyttene overveldet på lang sikt, slik at alvorlig leverskade utvikles.